Er du nervøs? – Det er jeg. Det blir bare verre og verre. Jeg vet rett og slett ikke om jeg tør se kampen mot Wigan på søndag. — Jammen, Wigan da, sier du – det må da bli lett match. — Ikke noe jammen. Fotballen er rund som det heter. Vet du egentlig hva som skjedde i vår kamp mot Wigan borte tidligere i sesongen? — Jo, vi tapte 3-1.

Hvorfor kunne ikke United bare tape der oppe i Sunderland forrige søndag. Men nei du, så lett skulle det ikke være.

Søndag må det bli en fest på Stamford Bridge, hvor vi kan feire et ligamesterskap. — Please? – Alt annet vil være urettferdig. Vi er dobbelt så gode som Wigan. Det burde nesten ikke være behov for å spille kampen en gang. Det behøver ikke bli 7-0. Neida, absolutt ikke – men ikke noe 1-0 ledelse 3 minutter før full tid, hvor Wigan presser oss bakover. Da tror jeg det ”koker over” hos meg, og jeg bryter sammen. Men dersom vi leder 2-0 før pause, og 3-0 etter 70 minutter; – da kan jeg greie det; – hører du det, du skjebnen?

Vi skal slå dem. Lampard scorer minst to mål, og Droga scorer igjen, slik at han blir toppscorer i år. Fatt mot, du – dette vil normalt gå bra. Det må et mirakel til for at Wigan skal slå oss, og mirakler skjer heldigvis sjelden. Men de kan skje. Uff, der var den derre pessimistiske delen av meg der igjen. Kan du ikke gå bort, du pessimisten i meg; – det jo fredag. Hold deg borte. Vi skal slå dem, sier jeg – og vi skal ha fest i Chelsea på søndag. Ser du ikke at vi har besøk her i bloggen. Ja, du får bare unnskylde denne hverdags schizofreni.

Følelsene tar helt overhånd på meg, og jeg bare lengter etter den deilige helga. Følelser er jo noe jeg ikke skal ha, sier ekspertene – ja, og skal du ha dem, må de i det minste være under kontroll. Du kan lære å ha kontroll på dine følelser, sier de – vår tids sofister: eksperter på HR, ledelse, kultur og organisasjonsteori. De kan til og med måle deg i forhold til om du har avsporingstendenser, sier de. Og jeg som sporer av hele tiden, med følelser som svinger i takt med været. Det finnes ikke et møte i løpet av uka hvor jeg ikke sporer av. Plutselig så ser jeg at en annen deltager har ny jakke, så tenker jeg på om jeg låste døra da jeg gikk hjemmefra i morges, så er jeg nervøs for at jeg ikke sier nok i møte osv. osv.. Nesten 10 millioner tanker i løpet av et møte har jeg; – at det er mulig på så kort tid, at det er mulig at jeg i det hele tatt kan kommunisere med noen som helst, med alle de tankene i hode samtidig, og som de andre ikke ser.

Det er jo fantastisk bare det, at du og jeg kan sitte her og prate nå.

I dag skal vi bare være glad for, at vi er den vi er, her i Ossis’s corner. Vi skal være glad for at vi har følelser, og at vi ikke har kontroll med dem. Vi skal være glade for det, at vi sporer av hele tiden. I dette ligger jo selve livet, livsgleden, sorgen, begeistringen, nervøsiteten, spenningen, kjærligheten, hatet og ølet. – Ølet? Unnskyld at jeg sporet av, og snakker plutselig om øl. Typisk meg; – jeg kunne ikke la være å se det deilige ølglasset foran meg, selv om jeg er opptatt av å snakke med deg. Husk det er fredag; – jeg garanterer ikke for noe selvkontroll fra min side overhode. Ikke fra deg heller nei. — Jeg har liksom hatt ukas porsjon av sunn fornuft. Nå får det være nok fornuft. Nå på en fredag er jeg så lei av fornuft, at jeg får lyst å hyle her blant de blå veggene inne på bloggen min. Fredagsrocken vokser inne i meg som et levende bevis på at følelser finnes, at jeg ikke kan kontrollere dem, og ikke ønsker å kontrollere dem. Den våryre “bekken” i mitt indre lyder som når Bruce Springsteen synger de nydelige strofene fra sin kjente melodi ”We Shall Overcome”: ”we shall all be free, we shall all be free, we shall all be free some day”.

Chelsea kan bli ligamester på søndag. Jeg er så nervøs at jeg vet ikke om jeg får sove i natt. Wigan er et lag vi nærmest ikke har spilt kamper mot. Første gang vi spilte mot dem var så sent som i 1981. En kamp mot Wigan er dog minneverdig. 26/1-1985 møtte vi Wigan i omkamp i FA-Cupen oppe i Wigan, etter at vi hadde spilt 2-2 i den første kampen hjemme på Stamford Bridge. Omkampen 26/1-1985 vant vi 5-0, og vår toppscorer Kerry Dixon scoret 4 mål denne kvelden. Det siste målet vårt ble satt inn av hans makker David Speedie. Disse to sammen med vingen Pat Nevin utgjorde en målfarlig trio for oss på 80-tallet. Kerry Dixon spilte hele 420 kamper og scoret 193 mål i sin karriere hos oss. Kerry sin kjempestørrelse til tross, var meget rask, kjempegod på hode, og god med begge føttene. Kerry var en goalgetter i beste Ossietradisjon.

Mitt øl denne fredagen er en Proper job IPA fra bryggeriet St Austell nede i den vestligste og sørligste spissen av England – Cornwall. Proper job IPA er en av de mest humlete og smaksrike aler jeg noen gang har smakt. Den har en skikkelig god og fyldig bitterhet. Proper job IPA nærmest eksploderer av smaksrikdom i deg, når ølet finner vei ned gjennom halsen din. Den passer godt til å drikke rett etter du har kommet hjem en fredag. Nyt den gjerne også til marinert kjøtt, burgere og grillede pølser.

Vi krysser fingre, tær, ben, øyne; – ja, vi krysser alt vi har av fysiske utspring som kan la seg krysse, i et håp om at vi slår Wigan på søndag. Vi satser på en herlig fest kl 19 søndag med flotte bilder fra en blå glad festpyntet nydelig bydel. Vi ser for oss Blackbird pub i Earl’s Court søndag kveld med blåe glade mennesker overalt; – alle med en pint London Pride i hver hånd.

Og Anelka, Drogba og Malouda – husk da vi slo Wigan 5-0 i 1985 anført av Speedie, Dixon og Nevin, og gjør som de gjorde da nå på søndag: ” do a proper job”.

Kjempeblå hilsen fra meg til deg. Ha en strålende vårhelg, og lykke til på søndag; – ”break a leg”. Vær glad for at du er nervøs. Nervøsitet er et bevis på at du lever. Ingen andre i hele verden føler akkurat slik som du gjør. Du er noe helt spesielt. Du er et menneske som er hele tiden; – altså et bevis på at verden eksisterer i det uendelige. Følelser gir deg den uendeligheten som fornuften ikke kan gi deg; – følelsene det er du, det – og bare du.

Får jeg sove natt til i morgen og natt til søndag? Greier jeg å se kampen på søndag i det hele tatt?

Skål for Chelsea og lidenskapen; – come on you blues!!!

Eirik