Hei igjen – synd med bare uavgjort borte mot Hull på tirsdag. – Det er kanskje ikke det du tenker mest på om dagen? – John Terrykrisen i England synes nesten verre enn Suez-krisen i 1968, og preger nyhetsbilde som om den tredje verdenskrig var startet. Ja, selv opplaget til Dagbladet steg et lite øyeblikk på grunn av denne saken (Ok – det var et svært kort øyeblikk).

Men hva gjør et bilde av tidligere Utenriksminister og mottaker av Nobels Fredspris Henry Kissinger her i min blogg? — Jo, da – det skal jeg fortelle deg. Journalister er jo stort sett akademikere alle sammen. Gjennom å kunne sette dagsorden har de tatt makta helt i samfunnet. I motsetning til kapitalister som ser ned på deg på grunn av at du har for lite penger, ser akademikerne ned på deg på grunn av at du er ikke bra nok som menneske.

Jeg foretrekker som du sikkert forstår kapitalister.

Mobbing, intrigemaking og klikkvesen er et særpreg for akademikere, og her er det Henry Kissinger kommer inn. Et av hans mest siterte utsagn er: ”Grunnen til at akademiske stridigheter blir så ondsinnede, er at så lite står på spill”. Uten at vi vet hva John Terry egentlig helt har gjort galt, er han tydeligvis et menneske. – Overrasket? – Også diskuteres det om han må gi fra seg kapteinsbindet? – Himmel – alle som har spilt fotball vet vel hvor lite det bindet rundt armen betyr i fotball. Gi det bare fra deg du, JT; – du vil være kaptein allikevel. Ikke noe bind i verden, ikke noe ytre symbol av noe slag; – kan ta fra deg den rollen på fotballbanen. Du ”er” kaptein, rett og slett; – du er født som kaptein.

Kjære John Terry – vi støtter deg med hele våre blå hjerter i denne mobbingen du nå er utsatt for. Vi har lært deg å kjenne som en flott profesjonell fotballspiller – for oss en av de beste i verden – og du er lojal, kjempende for oss – på en måte som gjør at du er selve ”Mr. Chelsea”. Oh – Terry, we love you”. Jeg legger med et dikt til deg av Ragnvald Søreng “Tro på deg selv” som kan gi deg den styrken du trenger i dagene fremover:

Folkens – over til noe annet og lystigere; – det er Arsenal hjemme på søndag. Denne kampen blir nå enda viktigere å vinne etter vår bare uavgjorte kamp borte mot Hull.

Mange minner dukker opp rundt våre kamper mot Arsenal. Store øyeblikk har kampene mellom disse to lagene gitt meg helt siden jeg ble Chelseafan i 1970. I alle de første årene etter at PL ble startet, hadde vi store problemer med å slå dem. Imidlertid ble det en svært minneverdig seier hjemme mot dem i Ligacupen 18/2-98. Vi slo dem 3-1 og gikk videre. Dette var første kampen for vår nye manager Gianluca Vialli. Gullit hadde fått sparken like før kampen, og Vialli hadde tatt over. Det ble en kjempestart for Vialli med denne seieren over Arsenal. På Arsenal spilte den gangen en spiller vi kjenner godt, nemlig Anelka. Ikke mindre minneverdig var seieren over dem på Highbury i CL i påsken 2004; – da Wayne Bridge scoret elegant det siste målet i vår 2-1 seier.

Fredagens øl er klar for meg denne helga. To flasker ESB fra Fullers står i det gamle kjøleskapet mitt og venter på meg når jeg kommer hjem. Kanskje er denne Extra Special Bitter fra Fullers verdens beste øl, og jeg synes det passer denne fredagen med en ESB; – ESB og John Terry – det er ”saker” det.

Ha en fremragende flott lørdag, og en super blå søndag; – Come on you blues – vi skal bare slå Arsenal på søndag!!

Jeg gleder meg slik til denne kampen mot Arsenal; – en kamp med en slik nerve og med slike prestasjoner.

Vi skal vise at vi er de beste igjen.

Jeg får neppe sove natt til søndag.

Glemte jeg å si god helg? Ok – god helg til deg, da.

Eirik