For en flott kveld dette ble.
Vi slo United 1-0, og vi sang og vi lo så hele verden forstod, at vi var Chelseafans på vei til Lundamo. — Nei, nei – vi var på vei til Blackbird; – det var det vi var, – men det er litt vanskelig å bytte ut Lundamo i denne sangen?
Som ventet ble denne kampen tett og jevn og med få målsjanser. Men “who cares” – vi vant 1-0, fikk tre deilige nye poeng, og vi fikk ei lita luke til nr 2 på tabellen med 5 poeng. John Terry (eller Anelka) scoret et nydelig mål på en pent lagt dødball fra Lampard – supert, deilig!
Skal vi trekke frem en enkeltspiller hos oss i kveld, så må det være Ivanovic. For en flott kamp han spilte, og for en innsats han la til grunn når innleggene ble løftet fra Uniteds høyre kant, over vårt midtforsvar, og mot United sin venstre kantspiller. Hver gang fikk Ivanovic avklart disse innleggene, enten ved å heade ballen langt ut på banen, eller i noen tilfeller heade ballen med kald beregning til siden for vårt mål og over dørlinja – før United sin kantspiller fikk tak i den.
Imponerende var Ivanovic i dag. Svært sterk er han i sitt duellspill, og han behersker nå vingbackrollen nærmest perfekt. Ingen løper fra ham på kanten lenger, og han bidrar med flotte løp og innlegg offensivt. Skulle ikke tro at det er mulig å omskolere en slik stopperkjempe til å spille back slik som han gjør nå.
Takk til alle dere som var på Belfry i kveld. Det ble en kjempestemning etterhvert; – med stor innsats i våre flotte kampsanger. Ikke minst var Stian igjen super med sin Zigger, Zagger. Neste gang må vi nok finne en sang til Ivanovic også.
Ha ei strålende flott ny blå uke!
Eirik
